Hun var alltid en aktiv friluftsjente, helt til knærne satt store begrensninger.
Gunhild har en medfødt meniskskade (discoid menisk), i tillegg til øvrige kneskader på grunn av håndball. Hun har operert knærne fem ganger til sammen, men uten resultater. Knærne gjør henne lite bevegelig, og hun klarer ikke lenger å gå særlig mye. Det er kjipt når vennegjengen skal til byen. Hun har mye smerter, hvilket tapper henne for energi, noe som også går utover humøret.
Sitski ga håp
18-åringen elsker å stå på ski, men kan ikke lenger gjøre dette på grunn av knærne. Foreldrene hadde hørt om Oslo Funkispark, og tok henne med på åpningen. På det tidspunktet hadde hun ikke stått på ski på to år på grunn av kneskadene.
Besøket i Funkisparken gikk over all forventning. «Det var gode, blide, hyggelige og imøtekommende instruktører fra BanoLife og Funkis som ga meg håp om at det fortsatt var mulig med et aktivt liv!», forteller ei strålende fornøyd jente.
Gråt av glede
I dag har Gunhild sin egen sitski. Hun gråt av glede da hun fikk brev fra NAV om at søknaden var innvilget.
«Første gangen jeg kjørte sitski klarte jeg nesten ikke la vær å smile», forteller Gunhild. På bildene av henne fra denne dagen ser vi et eneste stort smil. Hele veien hjem fortalte hun om hvordan det var i Funkisparken. «Jeg var veldig gira!», forteller hun.
Det å kjenne vinteren, med farten, kulden og vinden i ansiktet, når jeg kjører ned bakken på sitskien, er en utrolig herlig følelse – plundre litt i begynnelsen for så å mestre.
Gunnhild
Endret tankegang
«Det å kjøre sitski og kunne være aktiv på en helt annen måte, gjorde at jeg begynte å tenke i andre baner og fokusere på hva jeg faktisk kan i stedet for hva jeg ikke kan», forteller 18-åringen.
Hun har blitt skikkelig sterk i armene fordi hun går på krykker. Derfor har hun nå tatt et kajakk-kurs i tillegg til å kjøre mye sitski. Kneskadene setter ikke lenger så store begrensninger.
