Møt Amelie Ericson
«Jeg fikk bare stå på ski én gang i året som barn», forteller hun. «Kanskje var det nettopp derfor interessen ble så sterk». Så snart hun fikk muligheten, flyttet hun til Åre og utdannet seg til skiinstruktør.
Senere gikk turen videre sammen med ektemannen til Oppdal – et sted de umiddelbart kjente at de ville slå seg ned. Der bygget hun både karriere som skiskoleleder, familie og et liv tett på skimiljøet.
Livet tok imidlertid en brå vending da hun som 20-åring hadde en skiulykke som resulterte i en lav, komplett ryggmargsskade. Som om ikke det var nok, utviklet hun senere også leddgikt. Hun beskriver selv tiden etter ulykken som langt fra perfekt. Likevel var det én ting hun aldri mistet: Hun har aldri kjent bitterhet overfor skikjøringen.
Veien tilbake til fjellet
Seks år etter ulykken tok Amelie en beslutning: Hun ville tilbake i bakken. Hun lånte en sitski av skiforbundet da hun prøvde for første gang, men allerede to dager senere kjøpte hun sin egen brukt på Finn.no.
«Når jeg først bestemmer meg for noe, klarer jeg ikke vente», sier hun.
Selv om ektemannen faktisk er sitskiinstruktør, fikk hun en tøff start. På sin første tur var hun så ivrig etter å komme i gang at hun startet tidlig i sesongen, før barnebakken hadde åpnet. Dermed måtte hun ut i en rød løype, og etter bare noen få meter tippet hun. Da hun senere fikk prøve seg i mer tilrettelagte bakker, løsnet det derimot raskt. Etter fire dager satt det! For Amelie handlet ikke sitski først og fremst om sport, det handlet om noe langt større.
«Det ga meg muligheten til å få tilbake en del av identiteten min. Jeg kunne bli skikjører igjen.»
Mer enn en rullestol
Amelie er tydelig på hva sitskikjøringen har betydd, ikke bare fysisk, men også mentalt. Det verste hun vet er når folk synes synd på henne fordi hun sitter i rullestol. Når de ser stolen før de ser henne. Hun beskriver hvordan mange i rullestol ofte blir plassert i én av to kategorier: enten som offer eller helt.
«De fleste av oss vil bare være et sted midt imellom».
Likevel erkjenner hun at sitskikjøringen har flyttet henne nærmere “helt”-kategorien, og at det også har hatt en positiv side. Hun blir sett for det hun er god på! Mestringen hun opplevde i bakken ga ringvirkninger langt utover skikjøringen. Den ga henne mot til å følge en drøm hun hadde hatt siden hun var 14-åring: å bli ingeniør. I dag jobber hun som Seksjonsleder hvor hun i hovedsak prosjekterer nye bygg.
«Her ser de meg for jobben jeg gjør, ikke for rullestolen. Men jeg tror aldri jeg hadde turt å begi meg ut på ingeniørutdannelsen, hvis det ikke hadde vært for selvtilliten jeg tok med meg fra sitskien».
En actionjente hele året
Selv om hun har en krevende jobb, er det liten tvil om hva som virkelig driver henne.
«Jeg liker alt som går fort og nedover, helst i fjellet.»
Sammen med mannen og sønnen er hun ute så ofte hun kan. I sitski om vinteren og med tilpasset sykkel resten av året. Hun beskriver seg selv som en litt uvanlig kombinasjon:
«Jeg er nok en rar miks. Ikke helt som andre ingeniører, og ikke helt som andre skikjørere heller»
Vi i Bano Life er ikke i tvil: Det er nettopp denne miksen som gjør henne unik.
Fra mestring til å hjelpe andre
I dag bruker Amelie erfaringen sin til å hjelpe andre inn i sitskiverdenen. Hun er blant annet involvert i initiativer som Camp Spinal og Freidig Alpin Para, hvor hun kombinerer erfaring som skikjører, skiinstruktør, sitskikjører og sitskiinstruktør.
Hun forteller at det er mange som er gode til å hjelpe nybegynnere, og så er det de som jobber med toppidrett. Men det er et gap imellom der. Dette er et område hun ønsker å bidra mer i fremover.
«Jeg vil hjelpe folk videre fra nybegynnernivå. Det er der det virkelig åpner seg mange muligheter med sitski.»
Hun jobber nå med planer om å lage instruksjonsinnhold og dele kunnskap, blant annet gjennom egne kanaler.
En inspirasjon – også digitalt
På Instagram deler Amelie (@amelie_ericson) glimt fra livet i bakken. Det som startet som en plikt overfor sponsorer, har utviklet seg til noe mer. For tre år siden begynte hun virkelig å kose seg med Instagram-kontoen. I dag bruker hun plattformen til å inspirere og hjelpe andre, spesielt mennesker som står i en vanskelig overgang etter skade.
«Mange tar kontakt mens de fortsatt ligger på sykehuset og lurer på om de noen gang kan stå på ski igjen.»
For dem betyr det mye å snakke med noen som har vært gjennom det samme.
Samarbeidet med Bano Life og Tessier
For oss er det en stor glede å få Amelie med på laget. Stein Taraldsen, fagkonsulent og ergoterapeut hos Bano Life, har fulgt henne i mange år. Han hadde sin første utprøvning med Amelie på sitski allerede for åtte år siden.
«Jeg møtte en oppriktig jente med en enorm stå-på-vilje første gang. Det er utrolig fint å se at hun i dag har blitt en sitskikjører veldig mange ser opp til».
Han forteller at Amelie kjører med en Tessier Scarver. Det er den mest tilpasningsdyktige sitskien vi har, både når det gjelder kjørestil, underlag og ferdighetsnivå. Modellen finnes også i enklere varianter som er bedre egnet for nybegynnere, men Amelie har en tydelig preferanse og vet godt hva som fungerer for henne.
Sitskien hennes er derfor spesialtilpasset: Den er bygget høyere enn standard, ryggen er kuttet lavere, og både setet og racingskallet er laget i karbonfiber for å redusere vekt og optimalisere ytelse.
«Amelie er helt rå teknisk. Hun befinner seg i det øvre sjiktet ferdighetsmessig, og det meste av det hun kan er selvlært. Det gjør prestasjonene hennes enda mer imponerende», sier Stein med et smil.
Det er inspirerende å se hva sitski har gitt Amelie, og hvordan det har bidratt til å gi henne tilbake både identitet, selvtillit og skigleden. Gjennom dette samarbeidet ønsker vi å inspirere flere til å oppdage friheten, mestringen og gleden som aktivitetshjelpemidler kan gi.
