Studenten og treningsnerden er én meter høy, har skjevstillinger i alle ledd, lite grepsfunksjon og ekstremt lavt lungevolum (4dl). Han må puste svært raskt når han er i aktivitet, og sitski vil bli for strevsomt. At han ikke kan flektere i hoften, og har en særdeles kurvet rygg, gjør at han ikke passer i en vanlig sitski.
Eller?
Likevel møter Vegard noe skeptisk opp på BanoLifes vinteraktivitetsdag på Vassfjellet vinteren 2018. Å prøve sitski for første gang er stort. Vegard blir overrasket over å kunne være en aktiv part i kjøringen.
Spesialtilpasninger
I dag har han egen sitski. Den er spesialtilpasset slik at han nesten står i fotbøylen og lener baken mot setet, da han ikke kan flektere hoften og sitte i sitskien. Setet er flyttet helt frem for å oppnå denne posisjonen, og skibindingen er flyttet bakover for å få tyngdepunktet på riktig sted. Vi har også laget en formstøpt pute som følger Vegards kurver.
Magisk læringskurve
Treningsnarkomanen er bitt av basillen og står på ski hver eneste uke. Læringskurven flyr i taket, og vi overraskes av hvor stor del av kjøringen han gjør på egenhånd. Assistenten støtter opp skien litt i blant samt bistår i heisen. Svingene tar Vegard selv.
Krykkeski uten grepsfunksjon, går det da?
Nå har han også begynt å kjøre med krykkeski. Lite grepsfunksjon og uvanlige armmål gjør krykkeski og grepsforsterkere svært utfordrende for ham. «Problemer er til for å løses», sier han positivt. Han løser det med de spesialsydde grepsforsterkerne han vanligvis bruker til roing. De gjør at han får bedre kontakt med håndtaket og dermed bedre kontroll på kjøringen.
Blodsirkulasjonen er avgjørende for Vegard, og denne løsningen gjør det hele til en litt kald opplevelse. Ergo det er enda noen justeringer i siktet. Han kaller det «work in progress» og har flere løsninger i et kort erme. Krykkeskiene er for lange selv i barnemodell, og må derfor kappes og modifiseres. Men akkurat nå er det pur skiglede som prioriteres mens det fortsatt er snø.
Savnet det uoppnåelige
«Jeg opplever en dyp barnslig glede av å få til å være en aktiv del av kjøringen både i krappe svinger og høy fart på snø», forteller skientusiasten. «Dette er noe jeg i mange år har trodd har vært uoppnåelig for meg, men som jeg likevel har savnet inderlig», forteller han smilende. «Jeg setter umåtelig stor pris på at jeg nå har fått utstyr på plass slik at jeg kan oppleve dette gjennom hele vinteren».
Sitskien som gjorde den lille, store forskjellen
Det som utløser den største skigleden akkurat nå er at Trondheimssudenten kan kjøre flere turer uten å slite seg ut, slik han fryktet. I en vanlig sitski ville han ikke klart mer enn tre svinger før en lang pause. Han er avhengig av god avlastning for å kunne ta seg inn, hvilket vi har sørget for. På den måten slipper han å gå ut av sitskien for å ta pauser, får full avlastning og får pustet fritt på heisturen. Dermed er han klar for ny tur med én gang.
Det er ikke alltid så mye som skal til, og det er den lille, store forskjellen som gjør jobben vår i BanoLife så spennende og givende. Vi gleder oss til å følge Vegard, som aldri trodde sitski var mulig, videre på veien mot å bli en habil sitskikjører- og fanatiker.
