Elisabeth er elleve og et halvt år, bor på Birkeland, går i sjette klasse og elsker fart. Aller helst nedoverbakker. Gjerne så fort at det kiler i magen. Og aller helst sammen med mamma på tandemsykkelen Orthros.
«Jeg liker aller best at vi kan gjøre noe sammen».
Elisabeth har diagnosen 16p11.2-delesjon, en sjelden genetisk tilstand som kan gi utfordringer med blant annet motorikk og læring, og hos noen også autismelignende trekk. For henne innebærer det utfordringer med balanse, koordinasjon og det å holde oversikt. Det som er hverdagslig for mange, kan være krevende for Elisabeth, som å sykle på en vanlig tohjulssykkel.
Hun bruker mye energi bare på å holde balansen og konsentrasjonen. Da blir det vanskelig å løfte blikket, følge med på trafikken og ta raske avgjørelser, forklarer mamma Else.
Et valg som måtte føles trygt
Det var fysioterapeuten til Elisabeth, som har fulgt henne tett i flere år, som foreslo at de burde vurdere en spesialsykkel. Først tenkte de på en trehjulssykkel, kanskje med elmotor.
Men det var nettopp det som gjorde Else urolig. Else forteller at hennes store skrekk var at Elisabeth skulle suse avgårde foran henne, med elmotor på sykkelen og at hun ikke skulle klare å holde følge. Tanken på at Elisabeth skulle komme til et kryss alene, og ikke klare å bremse i tide, eller lese trafikken ga Else en klump i magen. Det føltes rett og slett ikke trygt.
Det var gjennom erfaringsutveksling og gode samtaler med fysioterapeuten at ideen om en tandemsykkel dukket opp. De prøvde en «vanlig» tandemsykkel, hvor man sitter bak hverandre, men det føltes litt utrygt. Så fikk de øye på noe annet under utprøvingen. En annerledes tandemsykkel. Orthros, der man sitter side om side og deler opplevelsen.
De kjente det med én gang at dette var riktig for dem. Trygt, stabilt og veldig dem!
Sommerfugler i magen og litt høy puls på mamma
Nå har sykkelen blitt en viktig del av helgene deres. Favoritturen går langs en flott gang- og sykkelvei hele veien fra hjemmet deres på Birkeland og ned til Lillesand. 1,2 mil med prat, latter og fart. Else forteller at Elisabeth elsker fart og spenning, selv om hun selv kan bli litt skremt i nedoverbakkene. Elisabeth er ikke i tvil: Mamma må tåle såpass, og dette går helt fint.
De har også gjort sykkelturene til en liten konkurranse. Hver gang følger de spent med på speedometeret: Går det raskere enn sist?
Så langt har de vært oppe i 48 kilometer i timen. En fart som fikk Else til å holde ekstra godt i styret. For Elisabeth er det derimot bare én ting som gjelder: å komme opp i enda litt høyere fart neste gang.
«Hadde mamma tråkka litt mer, hadde vi nådd 50. Det er målet for neste sommer».
Alle skal med på tur
Tandemsykkelen er egentlig laget for at to skal sitte på, men på Else og Elisabeth sin sykkel er til og med hunden med.
«Vi har fått montert et hundebur bak setene, så nå kan hele gjengen være med på tur».
Vel framme i Lillesand venter ofte en is, eller en kurv med jordbær i sola. Små øyeblikk som betyr mye for dem begge. Else forteller at sykkelen har utvidet horisonten deres. De kommer seg mer ut sammen, får tid til å sitte og prate, se på hverandre og være i aktivitet.
En sykkel med eget navn
Til sommeren planlegger de å bruke sykkelen til og fra fysiotimene også. De har funnet ut at det går nesten like fort som å kjøre bil, og så får de litt trening og frisk luft på kjøpet.
Og som alle gode helter, har sykkelen selvfølgelig fått sitt eget navn. Han heter Stitch. Akkurat som i filmen Lilo og Stitch. Fordi den går raskt, er trygg og litt annerledes 💙
Å sykle handler ikke bare om aktiviteten for Elisabeth og Else, men om opplevelsene og det å være sammen!
