Oppoverbakke – på mer enn én måte
Han har aldri vært redd for at noe skal være tungt. Gjennom et langt arbeidsliv har han brukt kroppen som sitt viktigste verktøy. Som gårdbruker, i lakseoppdrett og med stålkonstruksjoner. Han har løftet, båret og stått på, og å gi seg har aldri vært en del av planen. Hjemme ventet den viktigste oppgaven av alle. For 21 år siden ble han pappa til firlinger, to gutter og to jenter. Hverdagen ble snudd på hodet over natten. Det var bleieskift på løpende bånd, flasker i alle retninger og et tempo de færreste kan forestille seg. Aktiv på jobb og aktiv hjemme. Slik har han alltid levd.
Da kroppen satte grenser
Utfordringene kom tidlig. Allerede som halvannetåring skadet han armen, og den har aldri fungert helt optimalt. Han lærte seg å leve med det og finne måter å få ting gjort på. Derfor var det heller ikke i hans natur å gi opp da arbeidsulykken i 1996 endret livet på nytt.
Ryggen ble knust i L4, L5 og S1. Han fikk lammelser i beina. Siden den gang har det blitt 22 operasjoner og rundt 800 fysioterapitimer. Kroppen fra hoftene og ned er i dag sterkt redusert. Likevel var det aldri snakk om å slutte å leve livet slik han ønsket. Han holdt seg i gang så godt han kunne, men etter hvert kom det et punkt der det ble vanskeligere å komme seg ut og være aktiv slik han ønsket. Balansen ble dårligere, og beina ville mindre. Og det han alltid hadde brukt som drivkraft, det å være i aktivitet, ble gradvis mer krevende.
Før jeg fikk sykkelen var det harde dager. Jeg hadde ikke mulighet til å trene noe særlig da bena og ryggen ikke fungerte så godt. Jeg kom meg ikke ut i frisk luft og fikk ikke gjøre noe jeg likte.
Det handler om kroppen, men også om det som forsvinner når du ikke kommer deg ut: frisk luft, bevegelse og det å gjøre noe du liker.
Det vanskelige steget
Han hadde sett en spesialsykkel før. Han hadde tenkt at det kanskje kunne være noe for ham, men gjorde ikke noe mer med det.
For Willy kom derfor vendepunktet litt tilfeldig. En dag sto det en håndsykkel hos naboen. Han hadde lagt merke til den tidligere, men denne gangen gikk han bort for å se nærmere. Og det var da han begynte å koble.
Jeg tenkte at en håndsykkel var aktuelt for meg da jeg hadde lammelse i deler av beina, og store smerter i rygg. Og en balansenerve som ikke fungerte.
Kort tid etter tok han kontakt med ergoterapeut i Bergen kommune og meldte seg på en aktivitetsdag i regi av NAV og leverandører. Der fikk han anledning til å prøve flere ulike sykler og løsninger. Erfaringen gjorde det tydelig hva som fungerte og hva som ikke gjorde det. Beina bidro lite, og det var viktig for ham å finne en aktivitet han kunne gjennomføre på egen hånd, når det passet, uten å være avhengig av andre.
Blant alternativene var det én løsning som pekte seg ut. Valget falt på håndsykkelen Comp CC.
Friheten tilbake
Den første tiden etter at han fikk sykkelen, oppsummerer han enkelt:
De første turene var helt sykt deilige. Jeg så lyst på livet igjen da jeg fikk innvilget et så godt hjelpemiddel. Hverdagen min gikk fra MINUS til PLUSS etter de tre første mila med sykkelen.
Han fikk sykkelen i juli 2025. Siden da og frem til 2026 har han tilbakelagt 1274 kilometer. Rundt seks og en halv mil tre ganger i uken. Da han fortalte om distansen på en samling i fjor høst, var det flere som ikke trodde ham. Willy tok det med et smil. Han kjørte hjem og syklet tilbake igjen. Over to mil ekstra, bare for å vise displayet med kilometertallet.
– De skulle få se at det stemte, sier han og ler.
Han sykler til Rundemanen, til Fløyen, ned til Torgallmenningen. Han sykler hele året så lenge veiene er tørre. Folk ser, og folk spør hvorfor han sykler på «en sånn». Han sammenligner det med da han og kona trillet firlingene gjennom sentrum i to dobbeltvogner. Folk stirret den gangen også. Nysgjerrighet er ikke farlig.
Det som kunne vært et symbol på begrensning, har blitt det motsatte. Et hjelpemiddel som gir ham muligheten til å komme seg ut, trene og være i bevegelse igjen. Han peker også på noe praktisk: Håndsykkelen er god trening for muskulaturen i armer, skuldre, rygg og hofter, fordi hele overkroppen jobber når han sykler.
Det beste hjelpemiddelet jeg noen gang har hatt.
Ingen skam, bare muligheter
Willy er tydelig i oppfordringen når han snakker om hjelpemidler og terskelen mange kjenner på.
Willy anbefaler alle som har en form for bevegelseshemning, problemer med ben eller balansen, om å søke NAV om å få et slikt fantastisk hjelpemiddel som denne håndsykkelen. Han har ikke angret en dag. Han legger også til det han mener er viktig å si høyt:
Det er ikke tabu eller flaut å sykle på en slik sykkel. Du kommer deg ut i frisk luft, treffer nye mennesker, og mennesker som står i samme situasjon som deg.
For ham handler det ikke om å bli “som før”. Det handler om å finne noe som fungerer nå. Et hjelpemiddel som gjør en liten forskjell i livet hans, som betyr mye. Som flytter hverdagen fra minus til pluss. Og som gjør at han kan stå i motbakken opp mot Fløyen, holde jevn rytme, og komme seg videre.
Ønsker du å vite mer om håndsykkelen Comp CC eller hvordan man kan søke om den via NAV? Ta gjerne kontakt med oss, så hjelper vi deg videre!
