Gammel eller ung, mosjonist eller toppidrettsutøver, frisk eller syk, – alle bør trene. God fysisk form gir selvstendighet og livsglede, samt muligheten til å bo i sitt eget hjem lenger. Det er aldri for sent å begynne, – å være i fysisk aktivitet kan gi mennesker i alle aldre avkobling, glede, mestring og sosialt samvær.
Helsedirektoratet anbefaler
- Voksne og eldre bør være fysisk aktive i minimum 150 minutter med moderat intensitet eller 75 minutter med høy intensitet per uke, eller en kombinasjon av moderat og høy intensitet.
- Øvelser som gir økt muskelstyrke til store muskelgrupper bør utføres to eller flere ganger i uken.
- Eldre med nedsatt mobilitet og personer som er ustø anbefales i tillegg å gjøre balanseøvelser og styrketrening tre eller flere ganger i uken.
«Voksne og eldre som ikke kan følge rådene på grunn av nedsatt funksjonsnivå eller en sviktende helse, anbefales å være så fysisk aktive som evne og helsetilstand tillater».
Fysisk aktivitet betyr ikke nødvendigvis trening; hage- og husarbeid gjør også nytten, og det samme gjelder en lett gå-, ski- eller sykkeltur. Styrketrening er også viktig, og mange trives godt på det lokale treningssenteret, der det i mange tilfeller også finnes sosiale miljøer for eldre. Enkle øvelser på stuegulvet gjør også susen dersom man foretrekker det.
Sterk nok til å åpne syltetøyglasset
Sterke muskler gir selvstendighet og mestring i hverdagen. Det er ikke alle forunt å kunne åpne en melkekartong eller et syltetøyglass, eller flytte på en eske eller et møbel. Å trene styrke kan gjøre dette mulig. Å trene styrke gir en proporsjonert kropp, men også mange andre helsefordeler:
- Styrketrening styrker ikke bare musklene, men også skjelettet og leddene, hvilket bidrar til å forebygge arbeids- og belastningsskader og kanskje viktigst av alt; beinskjørhet.
- Styrketrening styrker organer som hjerte og lunger.
- Muskelmasse beskytter indre vitale organer.
- Endorfinnivået stiger etter trening, hvilket gjør oss glade der og da, forebygger stress over tid og gir overskudd.
- Styrketrening gir bedre fordøyelse, søvn, kroppskontroll og balanse.
- Trening øker forbrenningen, hvilket er supert dersom man skal ned i vekt eller mangler matlyst.
- Styrketrening reduserer symptomer på kroniske sykdommer som slitasjegikt, ryggsmerter, overvekt, hjertesykdom, skjelettplager, diabetes og depresjon.
Mange tror at «styrketrening er ikke noe for meg». Det stemmer ikke. Kvinner har like stort behov for styrketrening som menn, og eldre har vel så godt utbytte av sterkere muskler som unge. For funksjonshemmede kan sterke muskler gi en enklere hverdag.
Styrketrening er en ungdomskilde
Tettheten i skjelettet og muskelmassen reduseres med alderen, og prosessen begynner allerede i slutten av 20-årene. I et lengre perspektiv kan dette føre til beinskjørhet som igjen kan gi en rekke skader, med mindre man er flink til å trene styrke. Styrketrening styrker nemlig både muskler og skjelett og motarbeider på denne måten aldringsprosessen. Det gjør at man kan drive med de aktivitetene man liker lenger ut i livet. Det er aldri for sent å sette brems på aldringsprosessen.
Aktivitet som behandling
All fysisk aktivitet og trening kan forebygge sykdom, men er vel så viktig i behandling av sykdommer og tilstander som hjerte- og karsykdom, kreft, kols, diabetes type 2, overvekt og muskel- og skjelettplager.
Få blodpumpa i gang med sykling
Aktivitet som får i gang blodpumpa er ypperlig som behandling. Sykling er eksempel på en aktivitet som gleder hele kroppen, så vel som hodet. Sammen med alle de helsemessige fordelene er sykling en aktivitet som gir frisk luft, opplevelser og glede, og kanskje fungerer det også som transport. Sykling er også en aktivitet som er lite belastende for kroppen selv om det gir god fysisk uttelling.
Hjelpemidler fremmer aktivitet
Mange eldre ønsker å sykle, men mangler den kraften og balansen man hadde som ung. Det kan man løse med en spesialsykkel innvilget av NAV. Det finnes mange ulike modeller som tilfredsstiller de fleste behov. En kan eksempelvis sykle inne med en terapisykkel eller utendørs på en trehjulssykkel for voksne, gjerne med elektrisk motor som gjør det enda enklere å komme opp bakker eller ferdes ute i naturen.
Aktivitetshjelpemidler gjør det mulig
Hjelpemidler for aktivitet kalles naturlig nok aktivitetshjelpemidler. Dette er NAVs beskrivelse av aktivitetshjelpemidler:
Aktivitetshjelpemidler kan gis til personer med nedsatt funksjonsevne for at de skal kunne delta i fysisk aktivitet. Aktivitetshjelpemidler er hjelpemidler som er spesielt utviklet for personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i fysisk aktivitet. Du kan få stønad til å bedrive aktivitet alene eller sammen med andre.
Hva som menes med nedsatt funksjonsevne kan kanskje være vanskelig å vite. Du kan for eksempel ha rett på en trehjulssykkel om du har redusert balanse, og ikke lenger klarer å sykle på en tohjulssykkel.
Hvordan får man et aktivitetshjelpemiddel?
Dersom du føler at du har behov for et aktivitetshjelpemiddel og oppfyller kravene over, kan du ha rett på det. Det er din fysio- eller ergoterapeut som hjelper deg med anskaffelsen ved å søke hos NAV. Ta kontakt med terapeuten din for å få hjelp til å søke. Kontaktinformasjon finner du som oftest på din kommunes nettsider. Fastlegen kan også hjelpe deg med søknaden.
Du kan også kontakte oss i BanoLife dersom du har spørsmål om søknadsprosessen, så hjelper vi deg så godt vi kan.
Merk at dersom man har utfordringer med å forflytte seg over lengre avstander fordi man ikke lenger kan kjøre bil, kan man søke om sykkel som forflytningshjelpemiddel.
Sykkel som forflytningshjelpemiddel
Når AKT26-potten er tom kan man ikke søke om aktivitetshjelpemidler igjen før årsskiftet, noe som er svært ugunstig for mange. Når det gjelder akkurat sykler kan noen imidlertid få innvilget dette som et forflytningshjelpemiddel. Det kan derfor være lurt å forhøre seg med en ergoterapeut/fysioterapeut eller oss i BanoLife om hvem og hvordan en kan søke sykkel som forflytningshjelpemiddel.
